Är en del av ulster
Ulster
Denne artikkelen omhandler den irske provinsen Ulster. For detta amerikanske fylket, titta Ulster County.
Ulster (irsk: Ulaidh);[2]ulsterskotsk: Ulstèr)[3][4] er ett från dem tradisjonelle fire provinsene vid øya Irland.
Den dekker ni grevskap.
Lista över synonymer för ordet DEL AV ULSTER och 41 liknande ord med samma längd och användbara för att lösa ordlekar, korsord och olika frågespelTre från disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger inom republikken Irland. dem resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland såsom fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes från nordirske unionister (tilhengere från Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun angående dem seks grevskapene inom Nord-Irland; et alternativt navn såsom brukes från unionister og från mange inom Storbritannia er «The Province».
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Ulster er den nest største (etter Munster) og nest maximalt folkerike (etter Leinster) från Irlands fire tradisjonelle provinser, tillsammans med Belfast likt den største byen. inom motsetning til dem andre provinsene besitter Ulster enstaka høy prosentandel protestanter, likt utgjør nesten halvparten från befolkningen.
Engelsk er hovedspråket og ulsterengelsk hoveddialekten. ett minoritet snakker også irsk, og detta er Gaeltachtaí (irsktalende regioner) inom detta sørlige grevskapet Londonderry, et irsktalende kvartal inom Belfast og inom grevskapet Donegal.
Til sammen utgjør disse tre regionene enstaka fjerdedel från den totale irsktalende befolkningen inom Irland.[5] Ulsterskotsk (som er enstaka dialekt från skotsk) snakkes også. Innsjøen Lough Neagh inom øst er den største innsjøen vid dem britiske øyer, mens Lough Erne inom vest er et från dens største nettverk från innsjøene. dem viktigste fjellkjedene er Mournefjellene, Sperrinfjellene, Blue Stack-fjellene og Derryveaghfjellene.
Historie
[rediger | rediger kilde]Historisk sett lå Ulster inom hjertet från den gæliske verden såsom består från gælisk Irland, Skottland og øya Man. Ifølge tradisjonen plats detta inom oldtidens Irland ett från dem femtedelene (irsk: cúige) liksom ble styrt från ett rí ruirech, alternativt «konge från overkonger». Ulster besitter navn etter overkongedømmet Ulaid, øst inom provinsen, såsom igjen ble oppkalt etter Ulaid-folket.
dem andre overrikene inom Ulster fanns Airgíalla og Ailech. Etter den normanniske invasjonen från Irland vid 1100-tallet ble østlige Ulster erobret från anglo-normannerne og ble omgjort til jarledømmet Ulster. vid slutten från 1300-tallet hadde jarledømmet kollapset og detta irske dynastiet O'Neill hadde kommet til å dominere detta meste från Ulster, og hevdet tittelen konge från Ulster.
Ulster ble den maximalt grundig irsk-gæliske og uavhengige från Irlands provinser. Dets herskere motsto engelsk inngrep beneath Tudormonarkene, dock ble til slutligen beseiret inom niårskrigen (1594–1603). Kong Jakob inom från England koloniserte deretter Ulster tillsammans med engelsktalende protestantiske nybyggere fra Storbritannia beneath bosetningen från Ulster. detta førte til opprettelsen från mange från Ulsters byer.
Tilstrømningen från protestantiske nybyggere og innvandrere førte også til anfall från sekterisk vold tillsammans katolikker, spesielt beneath opprøret inom 1641[6] og kampene inom Armagh vid 1780- og 1790-tallet.[7]
Sammen tillsammans med resten från Irland ble Ulster ett sektion från Storbritannia inom 1801.
vid begynnelsen från 1900-tallet begynte bevegelser såsom ønsket irsk selvstyre å bli motarbeidet från mange Ulster-protestanter, noe såsom utløste hjemmestyrekrisen inom 1912.[8] inom detta siste valget inom hele Irland (Irsk parlamentsvalg inom 1918)[9] fikk grevskapene Donegal og Monaghan store nasjonalistiske flertall från Sinn Féin.
Sinn Féin-kandidater stilte uten motstand inom Cavan. Fermanagh og Tyrone hadde Sinn Féin / Nationalist Party (Irish Parliamentary Party) flertall. dem fire andre grevskapene inom Ulster hadde unionistpartiets flertall.[10] Hjemmestyrekrisen og den påfølgende irske uavhengighetskrigen førte til deling från Irland beneath loven från 1920 såsom ble vedtatt inom detta britiske parlamentet (Government of Ireland Act 1920).[11] Seks grevskap inom Ulster ble til Nord-Irland, et selvstyrt territorium innenfor Storbritannia, mens resten från Irland ble Den irske fristaten, nå Republikken Irland.
Nordirland (engelska: Northern Ireland, iriska: Tuaisceart Éireann, ulsterskotska: Norlin Airlann eller Norlin Airlan), är en riksdel av Storbritannien i den nordöstra delen av ön IrlandBegrepet Ulster besitter ingen offisiell funksjon for lokale myndighetsformål inom hverken Nord-Irland alternativt inom Irland. For formålene tillsammans ISO 3166-2:IE brukes imidlertid Ulster kun til å referere til dem tre grevskapene Cavan, Donegal og Monaghan, likt er gitt underavdelingskoden for nation likt «IE-U».[12] Navnet brukes også från ulike organisasjoner likt kultur- og idrettsorganer.
Terminologi
[rediger | rediger kilde]Ulsters navn er avledet fra Ulaidh, enstaka gruppe irske språk liksom ett gang bodde inom denne delen från Irland. Nordboerne kjente provinsen likt Ulaztir, tír[13] inom betydning (tørt) nation (et mening lånt fra irsk) inom Ulaidh;[14] dette ble deretter tatt over vid engelsk såsom Ullister alternativt Ulvester, og senere blitt til Ulster.[15] enstaka annen, mindre sannsynlig forklaring er at suffikset -ster representerer detta norrøne elementet staðr («sted»),[16][17] funnet inom navn vilket Lybster og Scrabster inom Skottland.[14]
Ulster er fortsatt kjent liksom Cúige Uladh vid irsk, likt betyr provinsen (bokstavelig talt «femte») från Ulaidh.
Ulaidh äger historisk blitt anglisert vilket Ulagh alternativt Ulagh[18] og latinisert liksom Ulidia alternativt Ultonia.
Ulster (iriska: Cúige Uladh) är en av Irlands historiska provinserdetta irske termen for noen alternativt noe fra Ulster er Ultach, og dette förmå finnes inom etternavnene MacNulty, MacAnulty og Nulty, liksom alle språk fra Mac an Ultaigh, liksom betyr «sønn från Ulstermann».[19]
Nord-Irland blir ofte referert til likt Ulster,[20] til tross for at detta bare omfatter seks från Ulsters ni grevskap.
Denne bruken er maximalt vanlig blant människor inom Nord-Irland likt er unionister,[21] selv ifall den også brukes från media inom hele Storbritannia.[22][23] dem fleste irske nasjonalister protesterer mot bruken från Ulster inom denne sammenhengen.[21]
Flagg
[rediger | rediger kilde]Ulsters tradisjonelle flagg er nesten identisk tillsammans med Nord-Irlands flagg, likt er utviklet fra dette.
Den viktigste forskjellen er at detta nordirske flagget besitter hvit bunn, og ett krone over den røde hånden.
Bilder
[rediger | rediger kilde]Ved bukten vit Park Bay
Landsbygda vest for Ballynahinch
Landsens hytte inom Mourne
Jernbanesporene til (CDRJC) nær stasjonen Fintown.
Høsten nærmer seg inom skogen Tardree
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^«2021 Census», The nordlig Ireland Statistics and Research Agency.
Resultat: 1 903 100; kombinert tillsammans dem foreløpige resultatene fra 2022-folketellingen for Irland for Ulster («FP003 Preliminary Population 2022 & FP005 Components of Population Change 2016 to 2022». 23. juni 2022); 312 354
- ^«Ulaidh», Wiktionary
- ^Ulster Scots – Ulstèr-Scotch, NI Department for Regional Development. Arkivert fra originalen den 25. Ulster är den nordligaste av de fyra provinserna
januar 2009
- ^Smyth, Clifford: «Ulster's Hiddlin Swaatch» (PDF), Culture nordlig Ireland. Arkivert fra originalen (PDF) den 22. juni 2018
- ^«Results», Census.cso.ie. Arkivert fra originalwn den 26. mai 2013.
- ^ Darcy, Eamon(12.februar 2021): «What happened during the Irish rebellion of 1641?», RTÉ
- ^«The Armagh Disturbances 1784-1796», Bygonesandbyways.com
- ^Doherty, Gabriel, red.
(2014): The Home Rule Crisis 1912-14, [Seventeen] Cork Studies in the Irish Revolution, Mercier Press Cork, ISBN 978-1-78117-245-2
- ^Bruton, John (våren 2019): «The 1918 Election and its Relevance to Modern Irish Politics», Studies: An Irish Quarterly Review108(429), Catholic Education in a New Ireland, s.
93-103
- ^The Irish Election of 1918 (Report). Ön Irland, på iriska Éire, är uppdelad i två politiska enheter: Republiken Irland, som blev en självständig stat 1949, och Nordirland, en brittisk riksdel som ibland något felaktigt kallas Ulster (Ulster omfattar även en del av republiken)
nordlig Ireland Elections.
- ^Government of Ireland Act 1920 (as enacted). Legislation.gov.uk. 23. desember 1920
- ^ ISO 3166-2 Newsletter II-1, 19. februar 2010, såsom oppgir «Ulster» vilket detta offisielle engelske navnet og «Ulaidh» likt detta offisielle irske navnet vid provinsen, siterer «Ordnance Survey Office, huvudstaden i irland 1993» såsom dets kilde – [https://www.iso.org/files/live/sites/isoorg/files/archive/pdf/en/iso_3166-2_newsletter_ii-1_corrected_2010-02-19.pdfwww.iso.org/iso/iso_3166-2_newsletter_ii-1_corrected_2010-02-19.pdf
- ^«tír», Wiktionary
- ^ab Sommerfelt, Alf (1958): «The English Forms of the Names of the Main Provinces of Ireland» (PDF).
Lochlann: A Review of Celtic Studies.
Ulster omfattar följande grevskap: Antrim; Armagh; Derry; Down; Fermanagh; Tyrone; i provinsen Nordirland samt: Cavan; Donegal; Monaghan; i Republiken IrlandOslo University Press. 1: 223–227.
- ^Ulster, Oxford English Dictionary (Online utg.). Oxford University Press. (krever abonnement alternativt tilgang til britiske bibliotek.)
- ^«staðr», Wiktionary
- ^«sted», NAOB
- ^Publications, Volum 1, Irish Archaeological gemenskap, 1841, s. I motsetning til de andre provinsene har Ulster en høy prosentandel protestanter, som utgjør nesten halvparten av befolkningen
31
- ^Bell, Robert (2003): The book of Ulster Surnames, The Blackstaff Press, ISBN 0-85640-602-3; s. 180.
- ^the definition of Ulster, Dictionary.com
- ^ab Melaugh, Martin: CAIN: Glossary of Terms on nordlig Ireland Conflict, Cain.ulst.ac.uk
- ^«Ulster», Encyclopedia.com.
- ^ Evans-Pritchard, Ambrose (7.
april 2009): Ireland imposes emergency cuts, The daglig Telegraph. London. Arkivert fra originalen den 10. april 2009.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Braidwood, J. (1964): Ulster Dialects, An Introductory Symposium, Ulster människor Museum.
- Deane, C. Douglas (1983): The Ulster Countryside.
Century Books.
De övriga är Leinster, Munster och ConnachtISBN 0-903152-17-7.
- Faulkner, J. & Thompson, R. (2011): The Natural History of Ulster. National Museums of nordlig Ireland. Publication No. 026. ISBN 0-900761-49-0
- Sheane, Michael (2005): Ulster Blood. Ilfracombe: Arthur H. Stockwell.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en)Ulster – kategori från bilder, film alternativt lyd vid Commons