Hur länge ägde danmark norge

Danmark-Norge plats ett personalunion från dem to forenede, og inom utgangspunktet likestilte middelalderkongerikene, land og Norge, likt ble en rike beneath felles konge fra 1380. Senere inom unionstiden ble helstaten omtalt vilket Danmark, den danske krone (kron zu Dennemarck) alternativt Tvillingrigerne.^[3] Begrepet Danmark-Norge alternativt populært dansketiden er kun brukt inom moderne period.

Epoker

[rediger | rediger kilde]

De to skandinaviske kongerikene plats vid ulikt vis forent mellom 1380 og 1814, hvilket gjorde at unionen mellom land og Norge ytre sett bestod over ett periode vid 434 tid. Forfatningsmessig plats detta imidlertid enstaka mangeartet epoke tillsammans med hensyn til styresett og Norges formelle og reelle posisjon inom riksfellesskapet tillsammans med partneren land.

Personalunion mellom land og Norge

[rediger | rediger kilde]

Ved Håkon oss Magnusson død inom 1380 regnes detta likt slutten vid detta gammelnorske kongedømmet, såsom hadde regjert Norge mer alternativt mindre uavbrutt siden borgerkrigstiden. Håkon plats gift tillsammans Margrete, datter från Valdemar Atterdag, liksom plats konge från land.

Deres eneste ungar, Olav (1370-87), ble valgt til dansk konge inom 1376, og denne arvet Norge etter faren inom 1380. Olav plats inom navnet den første unionskongen og innledet derved ett personalunion mellom Norge og land, liksom skulle vare inom 434 kalenderår. Olav plats imidlertid umyndig regent og detta plats inom virkeligheten hans mor, Margrethe inom, likt inom spissen från formynderrådet regjerte dem to rikene.

Denne perioden i Norges historie regnes fra reformasjonen og underordningen under Danmark i 1537 og slutter med selvstendigheten i 1814

Kalmarunionen

[rediger | rediger kilde]

Den meget ambisiøse dronning Margrete maktet inom 1397 å samle dem tre nordiske rikene beneath ett felles regent, først seg selv og senere inom praksis den danske kongen. Sveriges deltagelse inom unionen plats preget från mange stridigheter og gjentatte opprør mot danskekongen, mens Norge vid den annen side plats enstaka mer stadig partner for land inom unionen.

landet gikk etter flere forsøk vid bryte ut, og brøt til slutt ut från Kalmarunionen inom 1523, og skulle siden bli arvefienden til Tvillingrigerne Danmark-Norge.

Unionen Danmark-Norge

[rediger | rediger kilde]

Etter et mislykket forsøk vid å fornye unionen mellom alle tre rikene inom 1450 ble ett bilateral unionsavtale, den senere omtalte Bergenstraktaten, inngått mellom Norge og land samme kalenderår, og den første valgte konge plats Christiern inom.

Ifølge unionsavtalen skulle rikene være likestilte og selvstyrte. detta siste betød at detta norske riksrådet fortsatte sitt virke tillsammans å styre landet, slik at Norge beholdt enstaka massiv grad från selvstendighet. inom ettertiden plats dem fleste (danske) unionskongene lite opptatt från norske anliggender, sålunda Norge ble etter hvert den svake og avhengige part inom unionen - og fra 1660 redusert til enstaka provins beneath land.

Noe vilket kompliserte statsanliggender ytterligere, fanns at Danmark-Norge også plats inom personalunion tillsammans med hertugdømmene Slesvig (tysk Schleswig) (som dansk len) og Holsten (tysk Holstein) (som tysk len), og dem tre hovedområdene ble kalt henholdsvis dem «kongelige» delene (Danmark-Norge) og den «hertuglige» delen (Slesvig-Holstein), og kunna derfor beskrives såsom ett trippel-personalunion bestående från dansker, nordmenn og tyskere (slesvig-holstenere), foruten islendinger, færinger og grønlendere (samt orknøyinger og shetlendinger til 1468-9)

Reformasjonen

[rediger | rediger kilde]

Hendelser inom tilknytning til reformasjonen skulle bety ett dramatisk endring for Norges stilling innenfor unionen.

inom 1536 ble detta norske riksrådet avskaffet beneath Christian III, likt måtte love den danske adelen at Norge skulle opphøre å fungere liksom eget rike og inom stedet bli enstaka dansk provins.^[4] Således ble detta norske riksstyret tillsammans et pennestrøk opphevet og underlagt detta danske riksrådet. Denne prosessen ble styrket från reformasjonen, selv ifall Norge besto såsom ett separat grupp innenfor detta tette unionsriket, tillsammans egne lover og enkelte separate institusjoner.^[klargjør] Norge ble uppenbart tydeligere enstaka underordnet part inom unionen og kongene utviste stort sett små interesse for den nordlige riksdelen Norge.

Et unntak plats imidlertid Christian IVs sjøreise til Finnmark inom 1599, vilket ble avgjørende for å stagge svenske pretensjoner ifall ett arktisk kyst for sitt rike. Uten denne ekspedisjonen er detta trolig at Norge ville huvudbonad sin nordgrense ved Lyngenfjorden.^[5]

Eneveldet

[rediger | rediger kilde]

Frederik III innførte eneveldet ved et statskupp^[6] inom 1660, og ett fräsch administrasjon såsom skulle gjelde hele den såkalte Helstaten.

Ved dette ble Norge og dets besittelser underlagt land likt ordinære provinser, og alt styre foregikk fra København.

Christian V innførte også et nytt lovverk inom 1687; Norge og land fikk da hver sin lov, Norske Lov og Danske Lov (andre kongelige besittelser (dvs. bortsett fra hertugdømmene) plats underlagt enten Norske Lov alternativt Danske Lov). Inntil denne tidsperiod hadde Magnus Lagabøtes landslov vært gjeldende grunnlov inom Norge. Gjennom hele unionstiden titulerte kongene seg «konge från land og Norge».

Utad ble helstaten ofte oppfattet liksom dansk,^{[av hvem?]} og begrepet «Kongeriket Danmark» bruktes derfor upresist for hele området den oldenburgske kongen hersket over. Dette inkluderte dem «kongelige» delene från hans besittelser, land og Norge, dock ekskluderte den «hertuglige» delen inom Slesvig-Holstein.

Avslutning från unionen

[rediger | rediger kilde]

Unionen Danmark-Norge vedvarte til Frederik oss ved Kielerfreden inom 1814 måtte gi avkall vid den delen från sitt rike såsom omfattet detta historiske kongeriket Norge, inom realiteten provinsen Norge, ettersom denne fanns vid den tapende siden beneath Napoleonskrigene.

detta oss förmå kalle Fastlands-Norge ble ved denne freden avstått til land, mens danskekongen vid kløktig vis klarte å beholde dem gjenværende norske skattlandene inom Vesterhavet, detta vil si Grønland, Island og Færøyene.

I enstaka rapport fra Kielfreden ble detta også enighet angående at Laurvig Grevskab skulle forbli den danske kronens eiendom, også etter Sveriges maktovertakelse.

detta liksom inom dygn er Larvik, Sandefjord og Tjøme ble dermed ikke tillsammans med inom unionen tillsammans land slik såsom resten från Fastlands-Norge tillsammans med detta første, dock fortsatte å være ett sektion från land. likt følge från dette kunne man lese inom lokalavisene at detta plats særlig uro inom detta lokale næringslivet, da detta ble enstaka maktkamp ifall hvem såsom skulle eie og drive hjørnesteinsbedrifter inom grevskapet.

inom 1817, etter tre tid tillsammans dansk uro, fulgte grevskapet til slutt resten från Norge inn inom unionen tillsammans med landet. detta skjedde ved at fire lokale kjøpmenn inom Larvik gikk sammen og kjøpte grevskapet fra Danmark.^[7]

Kielerfreden utgjorde slutten vid et dansk-norsk riksfellesskap vilket hadde vedvart inom 434 kalenderår, og likt äger satt varige kulturelle og språklige spor inom Norge.

400-årsnatten

[rediger | rediger kilde]

Unionen mellom land og Norge bestod gjennom ulike perioder fra 1380 til 1814, altså 434 kalenderår. Dette gav inom ettertiden grobunn for begrepet 400-årsnatten, liksom språk fra Henrik IbsensPeer Gynt: mens Peer oppholder seg inom dårekisten inom Kairo uttaler Huhu, «en Maalstræver fra Malebarkysten»: «Firehundredaarig Natten/ruged over Abekatten».^[8]

Det er omstridt angående hvorvidt foreningstiden tillsammans land stod for ett ren utbytting från Norge til fordel for den sterkere partneren Danmark.^[9] Enkelte historikere omtaler Norge såsom enstaka dansk koloni, og detta er et faktum at unionen tillsammans land medførte at store verdier inom form eller gestalt från tømmer, jern, kobber og sølv ble brakt fra riksdelen Norge til land, og bidro bl.a.

til å finansiere dem mange krigene mot arvefienden land. Denne råvareeksporten fra Norge ble til ett viss grad balansert från kornimport fra land, hvilket brødfødte den norske befolkning spesielt inom hjemlige uår.

På den annen side er detta enstaka vanlig oppfatning at angående Norge hadde blitt et selvstendig rike, gjerne ved Kalmarunionens oppløsning 1523, således hadde detta vært et tidsspørsmål før Norge hadde blitt underlagt detta etter hvert sterkere og ekspansive landet inom løpet från 16- alternativt 1700-tallet.^[10] For å forstå hvilken skjebne Norge antakelig hadde lidt,^{[trenger referanse]} sålunda förmå man titta til følgene for dem från svenskene erobrede landskapene Jemtland, Herjedalen og Båhuslen, samt Skåneland tatt fra land led: innlemmelse inom land og således intens svenskifisering.

[3]

Spesielt inom Skåne ble dette gjennomført særdeles brutalt, svenskekongen vurderte sågar å omplassere hele befolkningen til Baltikum. detta er således ett rimelig antakelse at Norge, angående detta ikke hadde vært for foreningstiden tillsammans med land, ikke hadde vært et selvstendig nation, dock vært hvilken liksom helst landsdel inom landet.

I stedet maktet unionen Danmark-Norge inom hovedsak å holde begge unionsdelene utenfor Sveriges grep. Dette muliggjorde at enstaka danske provinsen Norge etter Riksforsamlingen inom 1814 ble et relativt selvstendig kongerike inom personalunionen tillsammans med Sverige,^[11][2] noe liksom beneath hundre tid senere la grunnlaget for et helt selvstendig Norge inom 1905.

ett annen betydelsefull sektion från arven fra foreningstiden tillsammans land er at detta norske skriftspråket bokmål er basert vid dansk skriftspråk. Denne situasjonen danner grunnlaget for den norske språkstriden liksom kom inom kjølvannet från oppbruddet från unionen tillsammans med land.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Den lange unionstiden innebar store endringer inom hvilke områder likt inngikk inom unionskongenes riker, og ble etter hvert preget från unionens tap från dem østlige landsdeler til landet.

Norge brakte tillsammans seg inn inom Kalmarunionen dem fleste besittelser fra Norgesveldet liksom hadde bestått uendret siden 1266, og omfattet inom tillegg til detta vilket inom solens tid er Norge, dem følgende landskapene Båhuslen, Jemtland, Herjedalen og finnebygdene Idre og Særna, samt såkalte skattland inom Vesterhavet: Island, Grønland, Shetlandsøyene, Orknøyene og Færøyene.

Danmark vid sin side hadde gjennomlevd ett tidsepoke hvor store deler från landet plats pantsatt, dock inom årene 1340-65 plats Valdemar Atterdag (1321-75) inom stand til å innløse pantene og samle detta såsom tilsvarer dagens land, og dem neste årene erobret han tilbake Skåne, Halland og Blekinge fra den svenske kongen Magnus Eriksson.

Danmark-Norge er den moderne betegnelse for rigsfællesskabet mellem de to kongeriger Danmark og Norge fra 1536 til 1814

inom tillegg også besittelsene inom Slesvig-Holstein, samt Øland og Gotland, dock disse områdene gikk igjen tapt mot slutten från hans regjeringstid.

Under Kalmarunionen 1397-1523 ble hele Norden underlagt unionskongenes herredømme, og hverken før alternativt siden besitter et større territorium inom Norden vært samlet beneath samme konge (eller dronning), dock alle tre landene fanns selvstendige riker.

Christiern inom arvet inom 1460 Slesvig-Holstein og ble henholdsvis greve og hertug over disse områdene, likt også bestod liksom uavhengige enheter inntil 1864, da prøysserne påførte danskene et nådeløst nederlag inom den annen slesvigske konflikt og dem sydlige riksdelene gikk tapt.

De første dansk-norske besittelsene såsom gikk tapt, plats imidlertid Orknøyene og Shetland, likt ble pantsatt från Christiern inom inom 1468-9 likt medgift da hans datter prinsesse Margrete ble bortgiftet til Jakob III från Skottland.

Dette pantet ble senere aldri innfridd til tross for iherdige forsøk vid innløsning. land brøt ut från unionen inom 1523, mens Danmark-Norge beholdt alle besittelser fra før Kalmarunionen. Gjennom utallige kriger dem neste par hundrede årene skulle dette endre seg ved at land styrket sin territorielle posisjon vid bekostning från Danmark-Norge. detta fanns særlig etter freden inom Roskilde inom 1658 at grensene vid Skandinaviakartet ble forflyttet.

inom nord ble imidlertid Danmark-Norges stilling styrket ved freden inom Knærød inom 1613, hvor dem svenske krav over Nord-Norge og ett atlanterhavskyst for ständigt ble oppgitt.

Grensen mellom Norge og land mellom Kornsjø inom Østfold og Nesseby inom Finnmark ble ikke endelig fastlagt før ved grensetraktaten från 1751.

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Økonomisk fanns land og Norge likeverdige; Norge hadde betydelige ressurser takket være gruvedrift og omfattende trelasteksport. tillsammans med nasjonalismens frembrudd inom årene frem mot 1814 ble detta utgitt ett rekke pamfletter fra norsk hold tillsammans anklager ifall utbytting från Norge til fordel for land.

Nicolai Wergeland utga inom 1816 skriftet Sandferdige Beretninger angående Danmarks Forbrydelser mod Kongeriget Norge. Denne bitterheten satt inom hos mange nordmenn langt opp inom unionstiden tillsammans landet, og foreningstiden tillsammans land besitter senere blitt omtalt liksom 400-årsnatten.

Nyere undersökning ^{[trenger referanse]} äger nyansert bildet från epoken.

Riksdelen land (dvs. hovedstaden inom imperiet, København) tjente trolig godt vid råvarene fra Norge inom hele perioden. Dette gjelder for eksempel sølvverket vid Kongsberg, hvor detta plats statuert at alt sølv vilket ble utvunnet, skulle vandra til (kongen i) land. Unionen tillsammans land fanns stort sett enstaka økonomisk oppgangstid for Norge, samtidig fanns detta land såsom tjente maximalt vid den.

Dette ble oppfattet såsom såpass mye från enstaka urettferdighet at den norske grunnloven nedfelte ett passus angående hjemfallsrett til den norske stat angående norsk ressursforvaltning.

Kultur og språk

[rediger | rediger kilde]

Det gamle norske (norrøne) språket fanns ikke spesielt truet inom den første delen från unionstiden, dock etter reformasjonen inom 1537 ble detta gamle norske språket ganske raskt fortrengt vilket skriftspråk til fordel for dansk.^{[omstridt – diskuter]} Dette skjedde først inom kirkene, og etter hvert ble dansk benyttet også inom landets administrasjon.

Dette medførte etter hvert at detta norske talemålet ble sterkt påvirket från dansk.^{[omstridt – diskuter]} detta er betegnende at den første Bibelen vid norsk^[klargjør] ble utgitt inom 1858. Den norske språkstriden äger sitt opphav inom dansketiden.^{[omstridt – diskuter]}

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

• Esben Albrectsen, Øystein Rian, Ståle Dyrvik & Ole Feldbæk, Danmark-Norge – 1380-1814 (4 bind), Universitetsforlaget, Akademisk Forlag, 1997-1998. ISBN 87-500-3517-7.
• Jørgen P. Barfod: "Danmark-Norges handelsflåde 1650-1700"; Handels- og Søfartsmuseet vid Kronborg: Søhistoriske Skrifter VI; 1967
• Arent Berntsen: Danmarckis oc Norgis Frugtbar Herlighed; Kiøbenhavn 1656 (Reprografisk genudgivet og forlagt af Selskabet for Udgivelse af Kilder til Dansk Historie, København 1971).

  ISBN 87-7500-700-2

• Rolf Fladby: Hvordan Nord-Norge ble styrt. Nordnorsk administrasjonshistorie fra 1530-åra til 1660; Universitetsforlaget, Tromsø – Oslo – Bergen 1978; ISBN 82-00-01792-3
• Ole Feldbæk: "Den lange fred" (Bind 9 i: Olaf Olsen (red.): Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie); 1990; ISBN 87-89068-11-4
• Edvard Holm: Danmark-Norges Historie fra den store nordiske Krigs Slutning til Rigernes Adskillelse (1891-1912)
• Hans Chr.

  Johansen: "København-Norge ett handels- og skibsfartsakse inom slutningen af 1700-tallet" (Søfart. Politik. Identitet. Festskrift tilegnet Ole Feldbæk; Handels- & Søfartsmuseet vid Kronborg, Søhistoriske Skrifter XIX; Falcon 1996; ISBN 87-88802-13-2; s. 295-303)

• Anders Monrad Møller: Fra galeoth til galease. Studier inom dem kongerigske provinsers søfart inom detta 18.

  århundrede. Fiskeri- og Søfartsmuseet – Saltvandsakvariet inom Esbjerg 1981; ISBN 87-87453-48-7

• Albert Olsen: Danmark-Norge inom detta 18. Aarhundrede; Nyt skandinavisk Forlag, København 1936
• Øystein Rian: "Norsk utenrikshandel inom krigenes Europa inom 1600-årene" (Søfart. Politik. Identitet. Festskrift tilegnet Ole Feldbæk; Handels- & Søfartsmuseet vid Kronborg, Søhistoriske Skrifter XIX; Falcon 1996; ISBN 87-88802-13-2; s.

  117-126)

• Benito Scocozza: "Ved afgrundens rand" (Bind 8 i: Olaf Olsen (red.): Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie); 1990; ISBN 87-89068-10-6
• Mette Skougaard, Norgesbilleder – dansk-norske forbindelser 1700-1905, Gad, 2004. ISBN 87-12-04117-3.
• Bjørn Sogner: "De "anlagte" byer inom Norge" (i: Grethe Authén Blom (red.): Urbaniseringsprosessen inom Norden, sektion 2: dem anlagte steder vid 1600-1700-tallet; Universitetsforlaget 1977; ISBN 82-00-01664-1
• Uffe Østergård: Europa.

  Identitet og identitetspolitik, 1998.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

• Norge beneath dansk styre 1537-1814, artikkel hos Store norske leksikon
• Norge blir et lydrike, artikkel hos Norgeshistorie.no
• Maktbalanse inom dansketiden, artikkel hos Norgeshistorie.no
• Norsk nasjonal identitet inom dansketida, artikkel hos Norgeshistorie.no
• Kong Christian IV.s Norske Lovbog af 1604
• Forsidebillede af Christian IVs norske lov 1604
• Christian V.s Norske Lov 1687
• Schous forordninger
• Da eneveldet kom til Norge.

  Nettutstilling fra Riksarkivet

• C.O.Bøggild Andersen: Apropos Norgesartikelen inom Kong Christian III's Haandfæstning (Historisk Tidsskrift, Bd. 10, rk. 3; 1934-36)
• Jørgen H. Barfod (anmeldelse af): "Dagny førgensen: Danmark-Norge mellom stormaktene 1688-1697. Dansk-norsk sjøfart og utenrikspolitikk beneath den phalziske arvefølgekrig.

  Oslo-Bergen-Tromsø, Universitetsforlaget 1976. 350 s. N.kr. 113,75." (Historisk Tidsskrift, 13.

  Fra 15var Norge i stor grad underlagt dansk styre

  række, Bind 6; 1979)

• L. V. Birck (anmeldelse af): "E. Bosse: Norwegens Volkswirthschaft vom Ausgang der Hansaperiode bis zur Gegenwart I—II. Jena, Gustav Fischei 1916." (Nationaløkonomisk Tidsskrift, 3. række, Bind 28; 1920)
• Aage Fasmer Blomberg: "Bidrag til Belysning af Aalborgs affär inom 2. Halvdel af detta 17 Aarhundrede" (Historie/Jyske Samlinger, 5.

  række, Bind 1; 1932)

• Chr. Christensen: "Tilstanden inom Thy og paa Mors ved Aar 1735" (Historie/Jyske Samlinger, 4. række, Bind 3; 1917)
• Søren Bitsch Christensen: "Helstaten og kornmonopolet 1735-1788" (Historie/Jyske Samlinger, Bind 2001; 2001)
• J. A. Fridericia: "Statistiske Notitser fra Aarhus Raadstue-Arkiv" (Historisk Tidsskrift, 6.

  række, Bind 2; 1889)

• Astrid Friis (anmeldelse af): Johan Scheiner: Hanseaterne og Norge inom detta 16. Århundre; Oslo 1941 (Historisk Tidsskrift, Bd. 10, rk. 6; 1942)
• Arthur G. Hassø: Den danske statsmakt og Koffardifarten Nord angående Norge inom detta 16. Aarhundrede (Historisk Tidsskrift, Bd. 10, rk. 2; 1932)
• E. Holm: Styrelsen af Danmark-Norges Udenrigspolitik beneath Struensee (Historisk Tidsskrift, Bd.

  4, rk. 2; 1870-1872)

• C. Klitgaard: "Nordjylland og detta norske Sørland. Skudehandelens Indvirken paa Befolkningsforholdene" (Historisk Tidsskrift, 10. række, Bind 5; 1939)
• Helge Kongsrud: enstaka karakteristikk från Danmark-Norges historie vid 1600-tallet (Historie/Jyske Samlinger, fräsch rk 16; 1985-1987)
• Joakim Larsen: "Skoleforhold inom dem danske og norske Købstæder inom Midten af detta 18.

  Aarhundrede" (Historie/Jyske Samlinger, 4. række, Bind 3; 1917)

• Gunner Lind: Den dansk-norske hær inom detta 18. århundrede (Historisk Tidsskrift, Bd. 15, rk. 1; 1980)
• Axel Linvald: Bidrag til Oplysning ifall Danmark-Norges köp og Skibsfart 1800-1807 (Historisk Tidsskrift, Bd. 8, rk. 6; 1915-1917)
• Knut Mykland: "Firehundreaaeig natten" (Historisk Tidsskrift, 15.

  række, Bind 1; 1986)

• Erik Møller: England og Danmark-Norge 1807 (Historisk Tidsskrift, Bd. 8, rk. 3; 1910-1912)
• Maria Nielsen (anmeldelse af): "Danmark-Norges Traktater 1523—1750. Paa Carlsbergfondets Bekostning udg. af L. Laursen. I—II. Kbhvn. 1905—1912" (Historisk Tidsskrift, 8. række, Bind 4; 1912)
• Torben Nielsen: "Prams rejser inom Norge 1804-06" (Fund og Forskning, Bind 10; 1963)
• Albert Olsen (anmeldelse af): "Oscar Albert Johnsen: Norwegische Wirtschaftsgeschichte.

  (Jena 1939)" (Historisk Tidsskrift, 10. række, Bind 5; 1939)

• Erling Ladewig Petersen: Henrik Krummedige og Norge. Studier over Danmarks forhold til Norge 1523-1533 (Historisk Tidsskrift, Bd. 12, rk. 3; 1968)
• Erling Ladewig Petersen: Norgesparagraffen inom Christian IIIs håndfæstning 1536 (Historisk Tidsskrift, Bd. 12, rk.
  Danmark-Norge var en personalunion av de to forenede, og i utgangspunktet likestilte middelalder kongerikene, Danmark og Norge, som ble ett rike under felles konge fra 1380

  6; 1973)

• E. Ladewig Petersen: "Christian IV's skånske og norske fæstningsanlæg 1596-1622" (Historisk Tidsskrift, 16. række, Bind 4; 1995)
• P. Hertel Rasmussen: Danmarks Udenrigspolitik 1812-1813 (Historisk Tidsskrift, Bd. 13, rk. 4; 1977)
• Øystein Rian: "Christian IV. Et norsk ögonkontakt pa den dansk-norske konge og den nye danske litteratur angående ham" (Historisk Tidsskrift, 15.

  række, Bind 4; 1989)

• Johan Schreiner: "Gammelt og nytt ögonkontakt vid norsk middelalderhistorie" (Historisk Tidsskrift, 10. række, Bind 5; 1939)
• Bjarne Stoklund: "Tømmerskuderne fra Læsø" (Handels- og Søfartsmuseets årbog 1972; s. 153-198)
• Mikael Venge: "To studier over problemer fra Christian II's tid" (Historisk Tidsskrift, 14.

  række, Bind 2; 1981)

• CHRISTIAN 4.s DRISTIGE SJØREISE TIL detta YTTERSTE NORD inom 1599

Autoritetsdata